Det var da jeg leste boka ‘Raushetens tid’ av Kathrine Aspaas at jeg for første gang møtte begrepet feiltastisk, inspirert av det amerikanske uttrykket flawsome – en kombinasjon av flaw (feil) og awesome (fantastisk).

Bilde: kathrineaspaas.no

 

Jeg digger disse uttrykkene, for det er akkurat det livet er: feiltastisk. Ikke perfekt, men med små og store tabber, skjevheter, sprekker og menneskelighet – og samtidig så er det jo helt fantastisk. Jeg anbefaler deg varmt å lese artikkelen ‘Vi er feiltastiske!’ fra Aftenposten, skrevet av nettopp Kathrine Aspaas. Bloggen hennes er også verdt å lese.

 

 

Jeg syns at det er befriende å ikke strebe etter å være perfekt. Jeg tenker at det kan være godt for andre å se at vi alle har de samme utfordringene, det være seg alt fra hybelkaniner, dårlig sangstemme og fulle skittentøyskurver til bilringer, akutt latskap og umake sokker – og alt i mellom.

 

 

Så over til yogaøkta jeg filmet i dag. Jeg hadde planlagt en god hjerteåpner-sekvens, med ro og stillhet rundt meg. Før jeg begynte tenkte jeg ‘Det er så fint lys i dag, jeg er alene i stua, dette kan kanskje folke like å se på, jo – dette filmer jeg og legger ut!’. Men…

 

 

Kroppen var litt stiv og vrang

Stua var langt fra nyvaska

Midt i økta kom to små skatter løpende inn og ville prate

Genseren min gled hit og dit og blottla både magen og ryggen

.

Så sånn gikk det

–

.

Slettes ikke imponerende perfekt. Men kanskje det kan være fint for noen å se på likevel? Kanskje noen til og med får lyst til å rulle ut ei matte på sitt stuegolv og la det stå til? Det føltes i alle fall bra. Yoga midt i hverdagen! ♥

 

 

 

.

Jeg tror forøvrig at denne feiltastiske, uperfekte holdningen kan være noe av grunnen til at folk trives på Inspira. Det står ikke en polert, superstram, lekkert sminka modell iført det nyeste av dyrt treningstøy i front. Der står jeg, verdens mest uperfekte dame. Med gamle (men gooode) klær, slitt neglelakk, runde hofter, en og annen kvise, småslappe overarmer og et stort smil.

.

.

Jeg syns at det virker avvæpnende når noen byr raust på seg selv, i all sin ærlige flawsomeness. Hva tenker du om det? Kan noe som egentlig ikke er perfekt samtidig være helt perfekt?

.

J.

Jeg slår i alle fall et slag for å våge å vise også de mindre flatterende sidene og de tingene som ikke gikk som planlagt en gang i blant. Fortsatt god søndag, alle uperfekte og fantastiske damer og herrer!

.

Alt godt // Grete