En ting skjer ganske ofte når det blir snakk om yoga: Folk kniper igjen øynene, samler pekefinger og tommel og synger lattermildt ‘oommmmmm’, helst i sittende i lotusstilling. Det er tydelig at de tre tingene; lotusstillinga, håndstillinga og lyden er noe folk forbinder med yoga – og det kan jeg jo skjønne. Nå er jo yoga mye, mye mer enn som så, men jeg tenkte likevel at jeg ville skrive noen ord om hvorfor vi plasserer hender og fingre som vi gjør, og hvorfor vi ‘oommmer’ så mye.
[spacer height=»20px»]
[spacer height=»20px»]
Håndstillingene vi bruker kalles mudra, noe som kan oversettes til ‘segl’. Ulike plasseringer og posisjoner av hender og fingre gir ulike effekter, og jeg tenkte å fortelle litt om de tre mudraene vi bruker oftest på Inspira; nemlig Chin mudra, Lotus mudra og Anjali mudra.
[spacer height=»20px»]
[spacer height=»20px»]
Chin mudra
[spacer height=»20px»]
[spacer height=»20px»]
I Chin mudra møter tuppen av pekefingeren tuppen av tommelen, mens de tre andre fingrene er frie. De kan være avslappede (som på bildet), eller de kan være strake og samlet, alt ettersom. I Chin mudra symboliserer pekefingeren den individuelle bevisstheten mens tommelen representerer den universelle bevisstheten – altså en forening av ‘selvet’ og ‘altet’, om du vil. Vi bruker dette mudraet for å sentrere oss og for å koble oss på vårt høyere selv. Når vi sitter med håndflatene vendt opp er vi mottakelige og konsentrerte, og det kan oppleves lettere å holde fokus i for eksempel meditasjon med dette mudraet.
[spacer height=»20px»]
Et annet navn for denne håndstillingen er Jnana mudra. Jnana handler om kunnskap og visdom, og håndflatene vil da ofte være vendt nedover. Det samme gjelder når vi bruker Chin mudra i Yin Yoga, da er håndflatene gjerne vendt ned fordi vi ønsker å roe ned og vende fokus innover når vi praktiserer Yin Yoga.
[spacer height=»20px»]
[spacer height=»20px»]
Lotus mudra
[spacer height=»20px»]
[spacer height=»20px»]
Et mudra jeg liker veldig godt! På sanskrit heter dette mudraet Padme mudra, Padme betyr lotus. Aller først kan det være greit å vite at lotusblomsten har sine røtter nedi gjørma, den er en vannlilje. Stilken er lang og strekker seg opp igjennom vannet, og på toppen folder lotusen seg ut med sine vakre kronblader. Hvis man tenker seg at lotusblomsten er et symbol på et menneskes liv og utvikling, så handler det om å anerkjenne ens røtter, ens base (selv om den er i gjørma) for å kunne strekke seg opp mot opplysningen, mot lyset og kjærligheten. Lotus mudra er fint å gjøre når du vil roe sinnet og minne deg selv på dine egne styrker og goder, ditt naturlige lys.
[spacer height=»20px»]
Hendene former en kopp når vi gjør Lotus mudra, og for meg er det en påminner om den viktige setningen ‘You can’t pour from an empty cup’. Det minner meg om at jeg trenger påfyll for å kunne gi, at jeg fortjener å fylle opp mitt eget beger med snille tanker, hvile og kjærlighet såvel som andres beger. For å ha noe å gi, trenger vi en gang i blant å få påfyll.
[spacer height=»20px»]
[spacer height=»20px»]
Anjali mudra
[spacer height=»20px»]
[spacer height=»20px»]
Kalles også Namaste mudra. Her er håndflatene og fingrene presset mot hverandre. Kan gjøres med fingrene samlet eller mer sprikende. Tomlene er her presset inn mot brystbeinet. Anjali mudra kan være fin for å forsterke en meditativ tilstand. Anjali kan oversettes til ‘ofring’, altså kan mudraet symbolisere at du ønsker å gi noe. I mange asiatiske land er denne håndstillingen en vanlig hilsen som signaliserer respektfullhet. På Inspira avslutter vi alltid en yogatime med et minutt eller to med hendene plassert i Anjali mudra, mens vi anerkjenner og viser takknemlighet for lyset både i oss selv og i våre med-yogiser. Mudraet akkompagneres ofte av ordet ‘Namaste’, som kan oversettes ‘lyset i meg anerkjenner lyset i deg’. I Kundalini Yoga sier man ‘Sat Nam’ på slutten av et kriya, hvilket betyr ‘jeg er sannhet’. Bruker man ‘Sat Nam’ som en hilsen kan det bety ‘jeg ser din sanne natur’ eller ‘jeg anerkjenner det sanne/guddommelige i deg’. Fint ja?
[spacer height=»20px»]
[spacer height=»20px»]
Så var det denne rare lyden, da…
[spacer height=»20px»]
[spacer height=»20px»]
Symbolet inni denne lotusen står for Om. Om kalles gjerne vårt ur-mantra, det helligste og mest grunnleggende av alle våre mantra. Det uttales ‘aum’. Den første lyden (ah) påvirker de nedre delene av kroppen. Den andre lyden (ooh) påvirker midten av kroppen. Den tredje og siste lyden (mmm) påvirker de øvre delene av kroppen. Altså er lyden i seg selv en reise fra røttene, opp i gjennom hjertet og opp til sinnet og vår opplysthet, akkurat som lotusblomsten strekker seg fra nederst til øverst. Prøv gjerne selv, så kan du kjenne hvordan lyden starter nederst i halsen, før den ruller gjennom munnen og fram til leppene.
[spacer height=»20px»]
Et stykk snedig fun fact: Forskere har funnet ut at frekvensen som Om skaper (432 Hz), er den samme frekvensen som skapes når jorda roterer rundt sin egen akse, og samme vibrasjonsfrekvens finner vi også i naturen.
[spacer height=»20px»]
Jeg tenker at selv om en ikke tror at kroppen eller sinnet kan påvirkes av hvilke frekvenser vi lager med stemmen vår, og selv om man ikke kan se hvordan det å berøre en spesiell del av kroppen på et spesielt vis (jamfør mudras) skal kunne ha noe og si for verken det ene eller det andre, så kan det likevel være artig vite bittelitt om historien bak – eller hur? Så igjen; dette mantraet og disse mudraene er bare en liten del av yoga, og verken lotusstilling eller mantrasang er et must for å gjøre yoga. De aller fleste yogisene på Inspira setter nok først og fremst pris på det fysiske aspektet. Det å få pleiet kroppen og samtidig få klarnet hodet ved hjelp av pust og mindfulness; det er nok det som i første omgang trekker folk til yogamatta.
[spacer height=»20px»]
Så kan man jo dykke dypere inn i det yogiske og filosofiske etter hvert.
[spacer height=»20px»]
[spacer height=»20px»]
Alt godt // Grete