Er det flere enn meg som vet hva som er godt for en selv, men likevel bare ikke gjør det?

 

Vel, det er kanskje et kjent scenario for de fleste av oss. For meg gjelder det egenpraksisen min, den halve eller hele timen med yoga jeg i flere år har startet dagen med. Minuttene på matta har for meg vært helt essensielle, morgenyogaen har vært et rituale eller en helsevane på linje med å pusse tennene. Jeg våkner stiv og øm med vondter her og der hver dag, og det har vært et høydepunkt å tasse bort til yogamatta før frokost. Jeg vet at det gir meg en gladere kropp, mindre smerter, lavere skuldre, mer energi, et klarere hode og en bedre følelse i hele meg – men læll…

 

Plutselig gjorde jeg ikke yoga hver dag lenger. Eller annenhver dag, og heller ikke tredjehver dag

Hva gjorde jeg i stedet for yoga alle disse morningene? Jo, jeg gikk rett til pc’en og satte meg og jobbe. Rett på! Det har vært en i overkant heftig periode de siste månedene, med flytting, bygging og omstrukturering av hele driften. Alt er egentlig snudd på hodet i løpet av noen måneder. Og det må jeg si: Jeg elsker det! Jeg digger de endringene som Inspira nå har gjort, jeg stortrives i nye lokaler, de nye systemene er på plass og fungerer og jeg har det artigere på jobb enn noen gang ♥ Men jo, klart det har kostet. Masse arbeid, lite penger, lite yoga.

 

Jeg tenkte mens det kokte som verst at ‘Nå er du ikke mye yogisk, Grete! – kom igjen, du  v e t  at du har det bedre og presterer bedre hvis du unner deg ti minutter på matta nå. Just do it!’ Men så ble det heller en tur på Byggmakker eller sortering av bilag eller jobbing med nettsiden.

Du husker Albert Åberg?

Jeg skal bare…..

 

 

Det fins vel alltid noe å gjøre. Så gjennom juni, juli, august, september og delvis oktober spente jeg egentlig stadig bein for meg selv, til tross for at jeg visste at det å konsekvent proritere jobb foran helsa var selvsabotasje. Fjollete. Og ikke minst: Lite effektivt. Men en ting er jeg fornøyd med: Jeg ble ikke sint på meg selv. Tidligere har jeg alltid vært veldig disiplinert og egentlig ganske streng med meg selv. Men nå tenkte jeg ikke ‘Nå er det kjørt!’, at praksisen nå var en saga blott eller at jeg aldri kom til å plukke opp tråden igjen. Jeg hadde tillit til at ting kom til å falle på plass, finne rytmen sin igjen. Jeg visste innerst inne at yogaen ville finne meg igjen (eller jeg finne den).

 

Og nå, endelig, nå begynner praksisen min å stabilisere seg sånn smått. Noen minutter hver morgen, jeg trenger ikke mer. Litt er ofte nok, jeg sier meg fornøyd med det jeg faktisk gjør stedet for å ergre meg over det jeg ikke gjør. I dag ble det 5 minutter med Malasana (huk) og Balasana (barnets stilling) etterfulgt av 35 minutter hvile i Savasana… Yessda!

 

 

 

 

Det å undervise i yoga og praktisere selv er to forskjellige ting, og for meg har ting vært litt i ubalanse ei stund. Som det heter: You can’t pour from an empty cup, alle trenger vi påfyll innimellom. Til helga får jeg faktisk sjansen til å være elev igjen, på lørdag kommer nemlig Tora Altin til Inspira for å holde workshopen Primal Flow. Du og du som jeg gleder meg!! Det blir deilig. Hvis du er nysgjerrig på hva vi skal gjøre kan du titte innom arrangementet eller på Inspiras nettside

For meg hjelper det å feire det som funker, det som er bra, det som blir gjort og det som går fint framfor å grave meg ned i alt som kanskje ikke ble helt optimalt. Jeg har tillit, jeg har ei ro på at ting blir som de skal, det gode vil finne meg eller jeg vil finne det. Helt enkelt: Det årne sæ.

 

Det årne sæ. Hvis du trenger litt hjelp for å yoga selv, prøv gjerne denne snutten:

 

Alt godt // Grete