Jeg elsker stillhet. Hjemme hos meg står aldri tv eller radio på bare for å stå på, hvis det er lyd så er det fordi jeg har valgt å lytte til noe. Enten ei lydbok, en podkast eller musikk.

I dag våknet jeg med et behov for å lytte til musikken jeg forbinder med Inspira. Jeg savner Inspira så fælt, savner å komme til brygga, låse meg inn og gjøre meg klar til yoga og trening med verdens fineste folk. Jeg gleder meg a l l t i d til å jobbbe. Alltid. Og selv om jeg blir sliten etter en dag og kveld med 3-7 økter så er jeg alltid fornøyd når dagen er over. Alltid en god følelse.

Det handler om flere ting. Det handler aller mest om dere Dere som uke etter uke, måned etter måned, år etter år er en del av Inspira. Som kommer inn døra klar for trening eller yoga eller begge deler. Som snører på dere skoene, henter matte og bolster, fyller på vannflaska, skravler med hverandre. Jeg setter sånn pris på dere!

Så handler den godfølelsen såklart også om at jeg får trene og yoge. Det gjør alltid noe positivt med både kropp og sinnstilstand. Det er medisin. Og så handler det om selve brygga. Jeg elsker brygga vår! Den er mitt drømmested. Jeg er så takknemlig for å være i denne brygga, for at Are og Hege som eier brygga lot meg skape denne drømmen som Inspira er for meg.

Men så handler godfølelsen (og det sterke savnet jeg kjenner på i dag) også om lyden av Inspira. Musikken. Musikk har alltid vært viktig for meg, det vet dere som kjenner meg. Alle årene jeg danset, var det musikken som traff hjertet mitt, musklene, beina, nervene, følelsene mine. Jeg hører ikke musikk, jeg kjenner den.

Og denne lista… Den kjennes som balsam for hjertet mitt. Den kjennes som Inspira. Så i dag lytter jeg. Danser litt. Synger. Og gråter en liten skvett.

Av takknemlighet.

Takk! Lytt og føl gjerne, du også.

Alt godt // Grete