Er det en ting man som gründer egentlig ikke har rom for, så er det å ikke kunne jobbe. Jeg tror jeg kan telle på en hånd de sykedagene jeg har hatt gjennom de drøyt seks årene Inspira har levd. Sykmelding + gründertilværelse = nicht gut. Det funker ikke så bra.

Men her sitter jeg, sykmeldt som bare det.

Det er menisken (altså en bruskskive i kneet) som er det svake punktet. Den er litt ødelagt for tida, og de enkleste, mest selvfølgelige bevegelser er plutselig ikke så enkle eller selvfølgelige lenger. Det er lite gøy. Ikke bare er det lite gøy, det fins ikke bra for bedriften. Og jeg vil så gjerne jobbe! Jeg savner det fælt. Men det er vel bare å innse at innsatsvilje og arbeidslyst ikke trumfer alt. Det er definitivt ikke viljen og lysta det står på, det skal jeg love deg, jeg er fortsatt stupforelska i Inspira og elsker å være på brygga. Jeg syns stadig at jeg har verdens beste jobb!

Men altså. Jeg har pusha strikken greit i uker, måneder og år, men i det siste har jeg innsett at jeg faktisk bare må følge et av mine egne råd: Jeg må roe litt ned, la kroppen få reparere seg i fred. Jeg må ‘skynde meg langsomt’.

Så selv om jeg syns det er forferdelig kjedelig er jeg nå sykmeldt hele 70 %. Denne skrotten som egentlig trives best med oppimot 25 økter i uka er nå nede på 3-5 timer trening og yoga i uka. Tamt! Men selv om jeg sutrer litt for dette, så er jeg helt innforstått med at sånn må det bare være nå. Hvis jeg skal klare å snu skuta og la denne menisken få reparere seg, så må jeg ta grep nå.

Men (det er et men her, heldigvis) – dette kan gå bra! Hvis jeg skal tro på den dyktige ortopeden min så kan kneet mitt faktisk bli brukbart igjen hvis jeg bare har vett til å ikke provosere leddet mer enn det tåler. Jeg har mine rehab-øvelser som jeg gjør til punkt og prikke, og tanken er at hvis jeg nå bare har vett til å restituere innimellom opptreningsøktene framover så kommer menisken til å gro slik at jeg kan komme tilbake til vanlig Grete-nivå etter hvert. Det er håpet!

Enn så lenge lener jeg meg på de flotte instruktørene mine <3 Fyttikatta så velsignet heldig jeg er som har disse fantastiske damene i teamet mitt! Dyktige, hjertevarme, seriøse, løsningsorienterte og positive damer, alle som en!

Så håper jeg de av dere som er medlemmer tolererer at jeg ikke er å treffe like ofte på Inspira. At de typiske Grete-timene plutselig har andre instruktører eller tidspunkter. Jeg skjønner at det for noen kan være litt kjipt å ufrivillig få brutt den årelange yogarutinen sin. Men I’ll be back! Det er i allefall planen. Jeg gjør så godt jeg kan, og så får dere krysse fingre sammen med meg.

Alt godt til deg og dine // Grete