I lang tid har jeg jobbet redusert på Inspira. Jeg nærmer meg faktisk et superkjipt jubileum – i høst har jeg vært sykmeldt et helt år på grunn av en meniskskade. Det er jo et teit, lite filleproblem i den store sammenhengen, og jeg vil absolutt i klage bare på grunn av et skranglete kne. Det er så mange som har det så mye, mye verre, og jeg kjenner meg svært heldig og privilegert som ellers er frisk som en fisk.
Ettersom jeg de siste månedene har jobbet kun 30 % av normal stilling på Inspira er det mange som har lagt merke til at jeg er der lite. Det har dukket opp flere nye instruktører på timeplanen, i tillegg til at det etablerte teamet av Inspira-instruktører holder koken med sine timer. Der jeg tidligere kunne bære absolutt hele timeplanen på egen rygg – om det så var 25 økter i uka – så er jeg nå nede på 6-9 økter i uka. Jeg håper på å kunne trappe bittelitt de nærmeste ukene, men jeg må skynde meg sakte.
Alle timer der jeg tidligere typisk sto i front og ledet fysisk an (som for eksempel aerobic-timer, Let’s Dance, høypuls-timer, Body Balance, Soma Move og så videre) er lagt på hylla inntil videre. Pr nå leder jeg kun rolige timer som for eksempel Pilates og Myk Yoga. Dette er timer jeg i stor grad kan prate meg gjennom, og det fungerer ganske bra.
Skal du selge Inspira nå?
Det er et spørsmål jeg har fått servert flere ganger i det siste. Flere lurer på hva som skjer videre, om jeg kommer til å legge inn årene og finne en annen jobb.
Svaret er nei.
Jeg kommer aldri til å slippe taket i Inspira. Jeg har på ingen måte gitt opp. Dyktige, kloke ortopeder har spådd at denne lurvete menisken min kommer til å gro, og jeg velger å stole på dem. Æ har trua! Det har føltes bedre de siste par ukene, og det var en stor seier å kunne kaste krykkene for halvannen uke siden. Og uansett om jeg må leve et liv med de knesmertene jeg har nå, så er det 100 % uaktuelt å slippe taket. Så nei – jeg gir meg ikke. Jeg er stadig like forelska og begeistra for å få jobbe med Inspira, det går ikke én dag uten at jeg tenker på veien videre for bedriften min.
Jeg setter så enormt stor pris på å få dele treningsglede og yogafryd med mennesker. Både medlemmene og de ansatte gir meg tonnevis med glede, inspirasjon og motivasjon – hjelpes meg så trivelig vi har det sammen på brygga! Så lenge jeg puster er planen å undervise på Inspira, i en eller annen form, på et eller annet nivå. Helt ærlig: Jeg drømmer ikke om en rolig pensjonisttilværelse der jeg bare har fri; jeg ønsker meg tvert imot et aktivt liv som pensjonist der jeg fortsatt har mine faste timer på Inspira. Jeg pleier å spøke med at jeg vil måtte bæres ut fra Inspira, før det skjer så gir jeg meg altså ikke 🙂
Alt i alt, jeg har håp om å komme tilbake. Samtidig innser jeg at kanskje blir jeg ikke helt den jeg var før. Kanskje er det visse typer trening jeg skal fortsette å holde meg unna. Okei, det får gå – jeg er bare glad for det jeg får til!
Til alle dere medlemmer som raust og sporty tar i mot nye instruktører på det som typisk har vært «Grete-timer» i alle år vil jeg si tusen, hjertelig takk. Jeg vet svært godt at man gjerne knytter seg litt ekstra til én instruktør, og det kan til og med være skummelt å skulle være med på timer med nye instruktører. Men dere har tatt det på strak arm, og jeg setter veldig pris på at dere er så rause, åpne og greie!
Vi er søkkanes heldig på Inspira, for makan til superteam skal man lete lenge etter! Så selv om Direktøren sjøl ikke har like mange timer i uka som før, så byr Ragnhild, Kirsten, Linda, Aleksandra, Våril, Aina og (snart!) Ann Karin på en bukett av kvalitetstimer – det er m a s s e bra å velge i!
Da tar jeg helg, og jeg vil med det samme ønske deg og dine fine dager!
Alt godt // Grete