Notice: Function _load_textdomain_just_in_time was called incorrectly. Translation loading for the fl-builder domain was triggered too early. This is usually an indicator for some code in the plugin or theme running too early. Translations should be loaded at the init action or later. Please see Debugging in WordPress for more information. (This message was added in version 6.7.0.) in /customers/4/f/4/inspiranamsos.no/httpd.www/wp-includes/functions.php on line 6121 {"id":22903,"date":"2019-02-11T11:09:18","date_gmt":"2019-02-11T10:09:18","guid":{"rendered":"https:\/\/www.inspiranamsos.no\/?p=22903"},"modified":"2019-03-04T14:43:07","modified_gmt":"2019-03-04T13:43:07","slug":"vendepunktet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.inspiranamsos.no\/2019\/02\/11\/vendepunktet\/","title":{"rendered":"Vendepunktet"},"content":{"rendered":"\n

2. mars for sju \u00e5r siden tok livet mitt plutselig ei br\u00e5 vending. <\/p>\n\n\n\n

Ungene mine var 2,5 og 4 \u00e5r gamle. To aktive, herlige, v\u00e5kne, sprell levende unger! Jeg jobbet fulltid som dansel\u00e6rer i kulturskolen. I tillegg studerte jeg ved HiNT, vi hadde s\u00e5vidt landet etter en periode med husbygging og gjennom h\u00f8sten hadde jeg v\u00e6rt med som danser i en stor musikal her i Namsos. Livet hadde full gass, og jeg hadde selv foten tungt p\u00e5 gasspedalen. Jeg elsket livet mitt! Elsket ungene mine og familien min, elsket dansen, elsket elevene mine, elsket \u00e5 l\u00e6re og vokse. Var egentlig generelt begeistra og veldig ‘p\u00e5’. Det var litt mye, ser jeg n\u00e5 i ettertid. <\/p>\n\n\n\n

Jeg trivdes virkelig, jeg s\u00e5 ikke for meg \u00e5 ha det p\u00e5 noen annen m\u00e5te. Jeg merket at jeg var sliten og det var et par ting som skurret, men jeg holdt koken med et smil. Durte p\u00e5! S\u00e5 kom ei frihelg, der b\u00e5de jeg og mannen min hadde fri. Vi ville koble helt ut og bare lade batteriene, s\u00e5 vi bestemte oss for \u00e5 dra til fjells.<\/p>\n\n\n\n


<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Hele familien elsker bestefars hytte, og vi gledet oss p\u00e5 tur. Pakket sleden full og satte av sted. Jeg kj\u00f8rte scooteren fra bilparkeringa, og skulle svinge opp p\u00e5 selve scooterleden da ting gikk helt galt. For \u00e5 si det kort s\u00e5 veltet vi. Jeg falt dr\u00f8yt halvannen meter rett ned p\u00e5 den islagte veien. Jeg landet p\u00e5 ryggen.<\/p>\n\n\n\n

<\/p> Smellet gjallet i hele skjelettet mitt, og jeg skj\u00f8nte at dette ikke kunne ha g\u00e5tt bra. <\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

Jeg hadde p\u00e5 hjelm, s\u00e5 hodet berget men jeg kjente fort at noe var galt i ryggen og bekkenet. Scooteren landet like ved f\u00f8ttene v\u00e5re. Det m\u00e5 ha v\u00e6rt en eller annen som holdt h\u00e5nden sin over oss da, det var ikke langt unna at f\u00f8ttene og beina v\u00e5re ble knust. Det tenkte jeg mye p\u00e5 i tida etter ulykken… For et hell vi hadde der!<\/p>\n\n\n\n

Ungene gr\u00e5t, mannen min fors\u00f8kte tr\u00f8ste dem, pappaen min skrudde av scooteren og pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 et overblikk. Jeg hadde vondt, men var mest opptatt av at ungene ikke skulle se meg s\u00e5nn, jeg ville vise dem at det gikk bra med meg. T\u00e5pelig, egentlig, men akkurat da trumfet mammainstinktet smerter og fornuft. Jeg ba mannen min om \u00e5 f\u00e5 meg p\u00e5 beina, og han plukket meg i en slags st\u00e5ende stilling, men jeg kjente at jeg besvimte og han la meg ned igjen. Faren min, som har \u00e5relang erfaring som f\u00f8rstehjelper fra R\u00f8de Kors skj\u00f8nte at ting ikke var som de skulle og tok litt styringa. Han fikk sm\u00f8get et liggeunderlag under meg, og vi fikk sendt barna og mannen min til legevakt for en sjekk.<\/p>\n\n\n\n

Da ungene var dratt begynte smertene \u00e5 dra seg til, jeg husker det var vanskelig \u00e5 puste ordentlig, alt var s\u00e5 vondt. Ting f\u00f8ltes helt feil i ryggen og bekkenet. Det kom til en venn av pappa som bodde i n\u00e6rheten, og de var sammen med meg og pr\u00f8vde finne ut hvor ille ting var. De pratet med meg og jeg tror de pr\u00f8vde \u00e5 holde meg varm, men jeg husker ikke s\u00e5 godt detaljene her. Jeg husker at jeg f\u00f8lte meg ganske hjelpel\u00f8s, at jeg ikke kunne r\u00f8re p\u00e5 meg og at jeg hadde veldig vondt. Vi ringte lege, og etter litt fram og tilbake ble det sendt ut ambulanse for \u00e5 hente meg. <\/p>\n\n\n\n

Jeg l\u00e5 en liten time p\u00e5 bakken f\u00f8r ambulansen kom. To fantastiske karer kom til stedet, og de skj\u00f8nte fort at vi absolutt ikke skulle til legevakta i Grong men rett til sykehuset. De fikk meg stabilisert i en vakumb\u00e5re og jeg takket ja til litt morfin. Politiet kom, og f\u00f8r ambulansen kj\u00f8rte fikk jeg bl\u00e5se for \u00e5 vise at jeg ikke var p\u00e5virket av alkohol. P\u00e5 sykehuset ble jeg unders\u00f8kt og tatt bilder av. Jeg kjente ikke s\u00e5 godt at jeg var kald, men jeg var visst ganske nedkj\u00f8lt. Jeg merket imidlertid godt at jeg ikke hadde normal f\u00f8lelse i deler av kroppen, b\u00e5de underliv, innside l\u00e5r og deler av f\u00f8ttene var helt ‘borte’, jeg kjente ingenting der. Legen fortalte at de hadde funnet en sprekk i korsbeinet mitt (der rygg og bekken m\u00f8tes), og at jeg hadde en prolaps nederst i ryggen. Senere bilder antydet ogs\u00e5 at selve bekkenbeinet hadde et lite brudd.<\/p>\n\n\n\n

Okei, tenkte jeg. Da satster vi p\u00e5 at prolapsen skrumper seg pent tilbake og s\u00e5 gror jo bein i l\u00f8pet av cirka seks uker, s\u00e5 i l\u00f8pet av et par m\u00e5neder er jeg bra igjen. Tenkte jeg. <\/p>\n\n\n\n

<\/p> Det gikk ikke helt s\u00e5nn. <\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Jeg var helt avhengig av hjelp de f\u00f8rste ukene, jeg bare l\u00e5 p\u00e5 sofaen i stua uke etter uke. Jeg ble tynn og svak, musklene skrumpet inn og jeg fikk ‘fyrstikkbein’. Kiloene rant av, jeg bar l\u00e5. Takk og lov for at jeg hadde en mann som kunne hjelpe meg p\u00e5 do og gi meg mat! Ikke minst var jeg hjelpel\u00f8s med ungene. Det var vondt \u00e5 ikke kunne plukke opp eller ha de sm\u00e5 skattene mine p\u00e5 fanget, de kunne bare st\u00e5 eller sitte ved sofaen n\u00e5r de ville v\u00e6re sammen med meg. Pappaen deres var rett og slett Supermann i denne perioden, og jeg er han evig takknemlig for det.<\/p>\n\n\n\n

Opptrening hos fysioterapeut startet nesten med en gang, og jeg var motivert til tusen. Kj\u00f8rte p\u00e5 med trening, gjorde alt jeg kunne for \u00e5 f\u00e5 kroppen p\u00e5 plass igjen. Hadde en bestemt ide om at det var bare \u00e5 st\u00e5 p\u00e5, s\u00e5 ble dette greit. Pushet meg gjennom \u00f8kt etter \u00f8kt med et smil, samtidig som jeg var fortvila fordi jeg etterhvert som ukene og m\u00e5nedene gikk kjente at det liksom ikke gikk helt slik som jeg forventet. Jeg hadde mye vondt og kroppen fungerte ikke. Etter noen m\u00e5neder begynte jeg \u00e5 skj\u00f8nne at det \u00e5 jobbe med dans og ballett kanskje ikke var oppn\u00e5elig.<\/p>\n\n\n\n

Men jeg strittet i mot, og gikk all in. Lurte b\u00e5de kolleger og elever (og delvis meg selv) trill rundt til \u00e5 tro at jeg var p\u00e5 vei tilbake og at ting gikk bra. Jeg ga jernet, sparket beina like h\u00f8yt som f\u00f8r, sprudlet, danset og var ‘meg selv’. Det gikk jo tilsynelatende bra, men ingen av de jeg m\u00f8tte p\u00e5 jobb visste hvordan jeg hadde det de resterende timene i et d\u00f8gn. Da l\u00e5 jeg. Jeg hadde vondt, jeg gr\u00e5t, jeg hadde kort lunte. Jeg strevde noe veldig. Helt \u00e6rlig, jeg visste ikke hvem jeg var hvis jeg ikke var danseren Grete<\/em>. Jeg ante ikke hvem jeg var uten dansen, og sl\u00e5ss for \u00e5 slippe \u00e5 finne det ut.<\/p>\n\n\n\n

Det at jeg m\u00e5tte legge dansen p\u00e5 hylla tvang seg fram i l\u00f8pet av det skole\u00e5ret jeg fors\u00f8kte \u00e5 komme meg tilbake i jobb. Det gikk ikke. <\/p>\n\n\n\n

Jeg gikk p\u00e5 smell etter smell, og fikk erfare at viljen ikke alltid trumfer kroppen. Kroppen sa nei. <\/p>


<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n


<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

De gamle svarene mine var ikke riktige lenger, kroppen min responderte ikke positivt p\u00e5 den type trening jeg hadde gjort tidligere. Jeg begynte \u00e5 leke meg litt med yoga igjen, etter \u00e5 ha hatt en av-og-p\u00e5-praksis i mange \u00e5r b\u00f8rstet jeg st\u00f8vet av yogamatta og la den andre treninga litt p\u00e5 hylla. <\/p>\n\n\n\n

Og kroppen min responderte til tusen. Yoga gjorde godt! Yoga tok brodden av smerter, styrket meg, myket meg opp, ga meg mer ro i hodet. Jeg elsket effekten yogaen hadde p\u00e5 ryggen og bekkenet, og fikk en stabil praksis. Etterhvert som m\u00e5nedene gikk og yogaen hjalp meg kjente jeg p\u00e5 at dette vil jeg dele med fler! <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Og der ble spiren til Inspira s\u00e5dd. <\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

Jeg brukte et halv\u00e5r p\u00e5 \u00e5 planlegge og skape Inspira, og i januar 2015 \u00e5pnet jeg d\u00f8rene. Det tok helt av. Responsen var hjertevarmende, og det som skulle v\u00e6re et lite yogastudio med to-tre timer i uka vokste og vokste. Timeplanen vokste, kundegrunnlaget vokste, jeg vokste. Det var en skikkelig karusell de f\u00f8rste \u00e5rene, intenst og artig. Etter nesten tre \u00e5r p\u00e5 Hylla flyttet vi inn til sentrum, da \u00e5pnet Inspira d\u00f8rene i den flotte brygga som vi n\u00e5 holder til i. <\/p>\n\n\n\n

Jeg er helt frisk n\u00e5. Mer enn det, jeg f\u00f8ler jeg aldri har v\u00e6rt friskere eller sterkere enn jeg er n\u00e5. Det tok to-tre \u00e5r med m\u00f8ysommelig opptrening (og det krever fortsatt en stabil rutine med yoga og trening for \u00e5 holde ryggen smertefri). – men det gikk. Jeg kom ’tilbake’. S\u00e5 lenge jeg trener og yoger smiler kroppen min. Hvis jeg slurver, sier ryggen klart i fra. S\u00e5 jeg lytter til kroppen og gir den det det trenger.<\/p>\n\n\n\n

I dag har jeg en helt annen ro enn jeg hadde i 2012. Livet mitt har endret seg radikalt p\u00e5 flere plan, og jeg har f\u00e5tt noen nye perspektiver. Yogaen har gitt meg mye b\u00e5de p\u00e5 fysisk og mentalt plan, jeg er sterkere, mykere og st\u00f8digere b\u00e5de emosjonelt og kroppslig. Jeg er takknemlig for denne ulykken, den ga meg et dytt i ei ny retning. Den satte ting i perspektiv for meg. <\/p>\n\n\n\n

Jeg er takknemlig for \u00e5 ha kjent p\u00e5 uhelse og kommet styrket ut av det. Jeg er takknemlig for all hjelp og st\u00f8tte jeg fikk (og f\u00e5r). Jeg er takknemlig for at jeg ble tvunget til \u00e5 stoppe opp. Jeg er takknemlig for at yogaen ga meg en ny start. Jeg er takknemlig for at jeg f\u00e5r dele det jeg har \u00e5 dele. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Til slutt, et bilde som betyr mye for meg. Etter \u00e5 ha v\u00e6rt s\u00e5 svak som jeg var, var det en stor seier \u00e5 klare \u00e5 g\u00e5 Finnmarksvidda p\u00e5 ski to \u00e5r etter ulykken. Jeg trente og trente og trente, og turen gikk som en dr\u00f8m. Da dette bildet ble tatt var vi i m\u00e5l med turen og jeg kjente meg sterk. Det var ei fantastisk f\u00f8lelse!<\/p>\n\n\n\n

Jeg sier ikke at alt er mulig<\/em>, jeg vil ikke str\u00f8 om meg meg inspirerende sitater, for det blir for lettvint. Jeg vet at jeg var heldig. Det er jeg enormt takknemlig for! Men for meg var i allefall l\u00f8sningen \u00e5 ta tida til hjelp, kombinert med tilpasset aktivitet for min kropp. Jeg t\u00f8r ikke tenke p\u00e5 hvor jeg hadde v\u00e6rt uten yogaen, det er min smertelindring nummer en. Jeg kan bare si at det virker for meg, og s\u00e5 h\u00e5per jeg at alle andre som sliter med helsa finner noe som lindrer. Noe som gj\u00f8r dagen og natta bittelitt bedre. <\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 vil jeg si tusen takk for at du orket lese alt dette. Takk! <\/p>\n\n\n\n

Alt godt til deg og dine \/\/ Grete<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

2. mars for sju \u00e5r siden tok livet mitt plutselig ei br\u00e5 vending. Ungene mine var 2,5 og 4 \u00e5r gamle. To aktive, herlige, v\u00e5kne, sprell levende unger! Jeg jobbet fulltid som dansel\u00e6rer i kulturskolen. I tillegg studerte jeg ved HiNT, vi hadde s\u00e5vidt landet etter en periode med husbygging og gjennom h\u00f8sten hadde jeg…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":22904,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[94,95,25,11],"class_list":["post-22903","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tag-helse","tag-takknemlig","tag-trening","tag-yoga"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.inspiranamsos.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/22903","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.inspiranamsos.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.inspiranamsos.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.inspiranamsos.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.inspiranamsos.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=22903"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/www.inspiranamsos.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/22903\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":23896,"href":"https:\/\/www.inspiranamsos.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/22903\/revisions\/23896"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.inspiranamsos.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/22904"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.inspiranamsos.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=22903"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.inspiranamsos.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=22903"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.inspiranamsos.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=22903"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}